Velg språk

  • sv_SE
  • da_DK

Søk

Oslo kommunale legevakt

Oslo kommunale legevakt skal tilby nødvendig helsehjelp, sosialfaglig bistand og pleie og omsorgstjenester til de som har et akutt hjelpebehov og som bor eller oppholder seg i Oslo. Legevakten fungerer som et sikkerhetsnett for befolkningen i samarbeid med kommunens øvrige helse- og sosialtjenester, og er tilgjengelig hele døgnet. Legevaktens primæroppgave er å motta, vurdere og sørge for nødvendig akutthjelp, eventuelt ved å henvise til annen instans ved behov.

Last ned kundereferansen som pdf

Utfordring: Gode løsninger på akutte problem

Oslo kommunale legevakt hadde flere utfordringer med en utdatert IT-infrastruktur. Problemene lå primært i at systemene ikke var tilstrekkelig sikre, de var trege, og var til hinder for effektiv pasientbehandling. Som følge av dette engasjerte direktøren på legevakten Hans Aasmundsen til å definere den beste løsningen. Stikkord var ønske om bedre sikkerhet, raskere pålogging, økt effektivitet og sikre at teknologien fremmet god pasientbehandling. Fravær av teknologisk plunder og heft var en nødvendighet.

– Legevakten slet blant annet med ekstremt lange påloggingstider på opptil 15 minutter om morgenen da mange logget seg på samtidig. Sikkerheten var også mangelfull, og legene og sykesøstrene mistet mye verdifull tid fordi de måtte logge seg på nytt hver gang de kom inn i et nytt rom, sier Aasmundsen.

– Dette var tid som kunne blitt brukt til å behandle pasienter, fremfor å vente på trege systemer. Dette skapte frustrasjon og senket effektiviteten på tvers av etaten, sier Aasmundsen.

Et forprosjekt skulle avdekke svaret. Det ble tidlig klart at denriktige tilnærmingen innebar at brukerne skulle slippe å forholde seg til datamaskiner med lokalt installert brukerflate, applikasjoner og brukerinnstillinger. Konklusjonen ble bruk av riktig leveransemetode, bruk av tynne klienter, smartkort for autentisering, PKI-løsninger, og bedre sikkerhet rundt sensitiv informasjon som sendes elektronisk. Det ble også besluttet å sette ut driften en ekstern tjenestetilbyder.

– Alternativet ville vært å bygge en egen terminalserverfarm, noe som ville vært mer kostbart, krevd flere interne administrasjonsressurser og ikke klart å levere de samme gevinstene, sier Aasmundsen.

Løsning: Virtuelle arbeidsflater med Citrix XenDesktop

Steria vant driftsanbudet og jobben med å designe og skru sammen løsningen. Løsningen ble testet og satt i pilot. Valgt leveransemetode ble Citrix XenDesktop med virtuelle arbeidsflater.

Prosjektet er realisert i samarbeid med Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Det er Legevakten selv som har tatt initiativet.

– Steria har gjort en svært god jobb. De er veldig proffe og min erfaring er at de alltid leverer, sier Aasmundsen

Piloten startet 15. januar 2010 og var ferdig testet og rullet ut til alle 400 brukere, inkludert noen på hjemmekontor, i midten av juni.

– Selve utrullingen var enkel fordi vi hadde planlagt og utredet godt i forkant. Utfordringen vi møtte lå mer i det prinsipielle. Vi har mange store og komplekse systemer rundt oss både mot stat og kommune som vi må ta hensyn til. Det var nødvendig å sikre god integrasjon mot sentrale fagsystemer med den høyeste sikkerheten, sier han.

Dette innebærer også at sensitive pasientopplysninger kan distribueres og behandles med den høyeste sikkerhet, og kravene til personvern er ivaretatt.

– Det hjalp veldig at vi har en direktør på legevakten som er veldig foroverlent og opptatt av å hente ut gevinster som ny teknologi kan gi. Jeg mener det er svært viktig å være innovativ, og da er det godt at jeg
får det samme pålegget fra ledergruppen. Det er en av nøklene til at vi har lykkes, sier Aasmundsen.

Teknologi som gir mer tid til pasientbehandling

Løsningen sikrer alle ansatte hvert sitt brukermiljø alltid kjørende på en sentral server. Applikasjonene leveres virtualisert som en strømmet løsning som gjør at de virtuelle maskinene alltid starter der brukerne var sist. Legevaktens medisinske personell putter sitt eget smartkort i den aktuelle tynnklienten, og taster så sin pinkode. Dermed får de raskt opp hele brukermiljøet, inkludert de applikasjoner og dokumenter som var åpne sist. Skal de bytte rom, napper de ut kortet – som med det logger dem ut fra tynnklienten, og setter det inn i tynnklienten i det nye rommet. Ved å taste pinkoden kommer brukermiljøet fra forrige rom opp.

– Leger som løper mye rundt kan nå ta ut kortet slik at systemet deres går ned, når de putter det inn på ny maskin kommer de inn i systemet igjen akkurat der de var. Dette gjør ting mer smidig for legene. Det er også svært sikkert fordi data forblir i datarommet og aldri ligger lokalt, sier Aasmundsen.

Ved hjelp av roaming og siden alt leveres som tjenester oppnås mange fordeler. Den største er uten tvil at påloggingstidene har gått fra 15 minutter på det verste, til fire sekunder på det jevne. Det frigjør potensielt tusenvis av timer hvert år til bedre formål.

– Brukerne er naturligvis veldig fornøyd med dette. De sier selv at systemene gjør dem i stand til å jobbe mer effektivt, sier han.

Andre gevinster er muligheten til å koble på periferiutstyr og den raskeste leveranse av tunge fagsystemer.

Prosjektet har til sammen kostet 5,7 millioner kroner. Dette inkluderte kjøp av all maskinvare, konsulentbistand, lisenser, smartkort, og øvrig fysisk infrastruktur. Uten at Legevakten vil gå god for dette, eller har noen konkrete beregninger, er det nærliggende å anslå at den samfunnsmessige gevinsten sikrer at investeringen er tilbakebetalt på rekordtid.

– Det er ikke dyrt, selv om det er kostbart for en offentlig instans som Legevakten. Men vi har holdt budsjettet, selv når man tenker på uforutsette utgifter som pleier å dukke opp i slike prosjekt.

Stadige nyvinninger

Rett før nyttår 2010 ble lagt inn støtte for PKI-sertifikater, som gjør at dokumenter og annen relevant informasjon kan overføres digitalt til riktig mottaker. På sikt vil det bli slutt på at for eksempel røntgenbilder
blir skrevet ut og transportert fysisk til neste medisinske instans. Selv om innføringen av PKI har vært komplisert, er de fleste av disse problemene løst. Det som mangler nå er digitalt utstyr som gjør at informasjon kan sendes over Helsenettet. For eksempel en digital EKG-maskin som kan kobles til de tynne klientene. Ved å anskaffe slike maskiner, sparer legene enda mer tid ettersom de får inn dataene digitalt og slipper å plotte dem inn manuelt. Med det på plass vil ventetiden gå ytterligere ned, særlig i kombinasjon med et prioriteringssystem som det jobbes med på prosjektstadiet. Det vil ytterligere forbedre ventetiden og øke kvaliteten.

– Hele tanken er trigget ut fra meldingsløftet til regjeringen, som handler om at meldinger skal overføres elektronisk. Det betyr at ting som legerapporter, røntgen og EKG på sikt skal bli elektronisk, sier han.

– Vi har blant annet ansvaret for en overgrepsenhet som mottar, behandler og dokumenterer tilfeller hvor personer har blitt utsatt for seksuelle overgrep. I disse tilfellene må ikke bare systemene være sikre, men også i samsvar med alle regler og retningslinjer.

Prosjektet har vakt positiv oppsikt. Foruten presseomtale på de innovative løsningene har også mange andre lignende instanser bedt om demonstrasjoner. Noen har sågar bygd egne løsninger basert på råd og
erfaringer fra Aasmundsen og hans team.

– Vi var først i landet og i Oslo kommune til å rulle ut en slik løsning, og synes det er en ære at vi er prøveklut for mange andre. Særlig når vi har lykkes så godt, avslutter han.

– Citrix og Xen-arkitekturen har tilført oss stor verdi. Vi har fått på plass en veldig smidig løsning som leverer mange fordeler, sier Aasmundsen fornøyd.